Og venting på været. Planen var egentlig å krysse Biscaya fra Cork sør i Irland. Men i mangel av et stort nok værvindu for et direkte kryss ned til Spania bestemte vi oss for å korte ned distansen ved først å dra til Falmouth på sørvest-spissen av England. Fra Kilmore Quay i Irland ble dette en distanse på 180 mil. De to døgnene vi brukte over fungerte dessuten som en fin generalprøve på Biscaya, og Hans Jørgen fikk en smakebit på hulter-til-bulter-livet i Kajsa når bølgene reiser seg.
Vel fremme i Falmouth er historien egentlig den samme: Vi venter på at vær og vind skal vise seg fra en mer vennlig side, og det i mer enn et par døgn av gangen. Etter siste værsjekk ser det ut til at vi muligens korter ned distansen enda en gang ved først å gå over til Frankrike.
Men i mellomtiden har vi hatt nok å sette fingrene i. Halvveis over Irskesjøen streiket nemlig tenningen på motoren. Det viste seg at en kabel fra batteriet hadde irret og ristet løs fra starteren. Med litt tjuvkobling og jallamekk fikk vi likevel til slutt start på tysker’n, men en ordentlig reperasjon fikk vente til båten lå stille i havn. Omsider har vi også fått tid til å montere nye lanterner, endelig. Samt fikse stormkøyene som fikk litt hard medfart på Nordsjøen. Reparere, montere, innstallere, oppgradere, justere, reparere… Men Falmouth er en veldig mye triveligere havn enn Dublins Poolbeg Marina for å bedrive slik Pompel-og-Pilt-virksomhet. Så det er ikke veldig synd på oss. Hyggelige båtnaboer på alle kanter har vi også (inkludert den norske båten Yr).
-e
0 kommentar til “Mekking i Falmouth”