Nederland: Kanalseilas og homofestivitas

For første gang siden Dublin i august i fjor er vi i en ordentlig storby. Visstnok bare litt større enn Oslo, men stor nok. Og vi hadde verdens beste timing! Det viste seg at Elisabeth Atlantermatros tilfeldigvis var her på ferie med sin nederlandske venninde Fleur. Dermed hadde vi hyggelig selskap og lokalkjent guide, og det gjør hele forskjellen. Dessuten fikk vi med oss en av årets store festdager her omkring; Gay Pride-paraden!

Det er så mye lettere å unngå turistfellene når noen bare peker i riktig retning. Med Amsterdamkartet fullt av Fleurs piler og kryss, leide vi sykler for å rekke det hele. Vi har begge vært her flere ganger før, men aldri har vi gått så systematisk til verks. Kajsa lå trangt men trygt i Sixhaven Marina, en treminutters fergetur fra sentralbanestasjonen.

Etter over et år på seiltur er vi kanskje litt ute av trening med å forholde oss til travle urbane nordeuropeere, med deres fulle avtalebøker, og generelt høye tempo. Vi har vel også etterhvert lagt oss til en ytterst praktisk klesstil, i betydningen allværsjakke og slagstøvler, vindsveis og lurvesjegg. Det var rett og slett på høy tid å investere i noen nye plagg og en klipp. Og litt sosial trening. Gjennom Fleur ble vi kjent med hennes brødre og deres kjærester, som igjen introduserte oss for noen av sine venner, inkludert Steve og Jen som bor på en husbåt midt i sentrum. På tre dager i Amsterdam hadde vi besøkt tre amsterdamske hjem og hadde plutselig både venner og avtaler som inkluderte både klokkeslett og møtesteder. Det var veldig uvant, etter et år helt blottet for denslags. Men også veldig hyggelig.

I Amsterdam er det to festdager som overgår alle årets øvrige festligheter, nemlig dronningmorens fødselsdag (?!), og Gay Pride. Vi var så heldige å få med oss sistnevnte, og det fra byens beste tilskuerplass. Jen og Steves husbåt ligger nemlig på Prinsengracht, som er den kanalen hvor den flytende paraden finner sted. Hvert år har de derfor valget mellom å bruke denne dagen på å jage feststemte folk av båten, eller bare holde et kjempekalas; invitere venner og deres venner til DJ på taket og et badekar (med løveføtter) fullt av is og drikkevarer. Vi lot oss ikke be to ganger.

Allerede på ferga inn til byen så vi at ting var på gang. Hovedkanalen var full av småbåter pyntet med rosa ballonger, fjær og glitter, med tilsynelatende streite familier med piknik-kurv. De var alle sammen på vei inn til et sentrum som sto og ristet i takt med bassen fra det ene portable lydanlegget større enn det andre. Vi rakk akkurat å rigge oss til med kald hvitvin og kamera før det braket løs for alvor. Ord blir fattige, så vi har laget et eget fotogalleri fra paraden. Enjoy.

Ti dager tilbrakte vi i Amsterdam, men da var det tid for å komme oss videre. Vi vil nemlig også gjerne rekke å besøke noen av mine gamle venner fra tiden jeg bodde i København (2002-2005), og dit er det ca en ukes seilas.

Etter to dagers innsjøseilas på Ijsselmeer ankom vi Den Helder, hvor vi møtte vi en annen gammel venn, Martin. Han og makkeren Kenneth har nettopp påbegynt en tre-fire års jordomseiling i sin 35-fots Dufour, Johanna. Vi hadde to hyggelige kvelder sammen med Martin, Kenneth og deres nordsjømannskap Hans Jørgen, som seilte med Kajsa fra Irland til Frankrike i fjor høst. Vi ble grønne av misunnelse av å høre om guttenes planer, og følte virkelig at vi seilte feil vei da vi kastet loss og la ut i nordsjøen med kursen mot Tyskland og Kielkanalen.

Det er ergerlig å skulle gi seg etter kun et år på langtur. Det er jo nå vi begynner å bli drevne på dette her. Vi kjenner etterhvert hver millimeter av skuta, alt fungerer, og hun er endelig tett som en potte. Erik og jeg har blitt så rutinerte og samkjørte at vi knapt trenger å veksle et ord om hva som skal gjøres, og langt mindre diskutere hvordan. Og vi bekymrer oss bare mindre og mindre. Jeg er ikke lenger søvnløs de siste nettene før et langt havkryss, men stoler på båten og på oss og våre evner til å styre unna, eller i verste fall takle, skummelt vær. Og så skal vi hjem! Ikke for det, kjære venner, familie og kolleger, vi savner dere veldig, og gleder oss til å se dere igjen. Men ny langtur blir det helt sikkert, om ikke helt med det samme. Men turen er ikke helt over enda. Først skal vi putre gjennom Tyskland på tvers, seile det dejlige danske øhav, besøke København som sagt, og når tiden kommer for at Erik må hjem og starte i ny jobb skal jeg prøve meg som aleneseiler en uke eller to. Mer om det senere.

Se flere bilder fra vår seilas i Nederland her, og fra Gay Pride her.

Tuva