Egentlig hadde vi ikke planer om å stoppe på Guadeloupe i det hele tatt. Mest på grunn av den voldsomme streiken som har herjet øya inntil et par uker siden. Men så dro vi altså innom likevel, heldigvis. Det meste av tiden hadde vi følge av Simon og Antonin på Muppet Show som vi ble kjent med på Dominica. Dette er to trivelige franske typer i en 28-fots Jeanneau med sikte på Canada. Sammen med Muppet Show fikk vi med oss elveseilas gjennom mangroveskog, snorkling på fete korallrev, øde ankringsplasser i naturreservatet, og nær-europa-opplevelser på kaféer. Fortsett å lese ‘På grunt vann på Guadeloupe’
Forfatterarkiv for Erik
Oppholdet på St. Lucia har blitt litt lengre enn planlagt. For oss som for Amy Winehouse. Jeg vet ikke helt med Amy, men for vår del er det sterke nordlige vinder som holder oss tilbake. Nok en gang. Dermed ligger vi nå værfast i Rodney Bay og venter på at vinden skal snu.
St. Lucia har vært en blandet opplevelse. Vi har hatt noen av de fineste ankringsplassene på hele turen, men samtidig har vi ofte møtt en langt mer aggressiv tone her enn på øyene lenger sør. Men, Kajsa har ligget med hekken fortøyd til både kokospalmer og mangrovetrær, og slikt veier opp for det meste. Fortsett å lese ‘St. Lucia’
Hjemmesida vår har blitt grunding oppgradert og overhalt de siste dagene. Riktignok er forandringene mest synlige under panseret, men vi har rukket å polere lakken litt også. Siden det er litt vrient å få testet om alt virker som det skal på ulike maskiner over her (St. Lucia i skrivende stund), så er det topp om du gir oss beskjed hvis du oppdager noen bulker eller løse skruer som vi har oversett. Det som i allefall er sikkert er at ting generelt fungerer bedre i alle andre nettlesere enn Internet Explorer, så hvis du fortsatt ikke har byttet til f.eks Firefox eller Opera kan vi jo benytte anledningen til å anbefale det på det varmeste.
Én fin ny ting er at man nå kan kommentere på andres kommentarer (som for eksempel her). Dermed er det også litt lettere for oss å svare hver enkelt. Husk også at du kan registrere deg som bruker og få epostvarsel om nye oppdateringer! Nytt reisebrev fra St. Lucia kommer nok om ikke så lenge.
Da vi omsider klarte å overtale oss selv til å dra opp ankeret i Pirate’s Bay på Tobago satte vi kurs for neste øy, 100 mil nordover. Grenada. Der skulle vi møtte Håkon og Vegard, venner fra langt tilbake, som mønstret på for to uker. Vi, og en del andre, lurte litt på hvordan det skulle gå med fire personer skviset sammen ombord 25 fot. Men det gikk helt strålende. Nå har vi snirklet oss oppover den latterlig fine øyrekka som består av Grenada og Grenadinene. Det er for mange øyer til å rekke innom dem alle, men de vi valgte oss var Grenada, Carriacou, Sandy Island, Union Island, Mayreau, Tobago Cays, og Bequia. I dette området ligger øyene tett i tett, med korte etapper på bare noen få mil i mellom. Fortsett å lese ‘Grenada og Grenadinene, med 4 ombord’
Da skipsklokka ombord ser ut til å være urokkelig stilt inn på island time drøyer det visst litt med oppdateringer for tida. Nytt reisebrev følger forhåpentligvis i løpet av uka, men i mellomtiden har vi fylt på galleriet med en del bilder fra øyhoppingen i Grenada og Grenadinene.
I skrivende stund ligger Kajsa for anker i Admirality Bay på Bequia, med godt selskap av de andre norske båtene Ruffen, Motgang, og Yippi. Men i morgen forlater vi Grenadinene og setter kurs for St. Lucia!
Så er vi endelig over! Etter nesten 20 døgn på åpent hav. Vi la ut fra Mindelo på Kapp Verde 16. desember, og 5. januar kunne vi endelig kaste anker i Pirate’s Bay, utenfor Charlotteville, Tobago. Etter å ha seilt over 2100 mil i ett strekk var det en fantastisk tilfredstillende følelse å endelig ro jolla de siste hundre meterne inn til land. Turen over har vært flott men slitsom. Med lavtrykk i kø har vi hatt nok av vind, men også mer enn nok av regn. Etter bare en uke ut fra Kapp Verde orket ikke vindroret vårt mer og hoppet over bord. Og det på selveste julaften gitt. Da var det slutt på glade dager med selvstyring, og vi hadde 1200 mil med håndstyring foran oss. Med Bjørnar om bord har vi i heldigvis vært tre om å bytte på rorvaktene. Uansett, det hele føles som en sann prestasjon, både av oss og av den lille 25-fots balja vår. Og på en ankerdrams avstand husker vi det korte besøket av delfiner langt bedre enn vi husker det nærmest konstante ruskeværet. Fortsett å lese ‘Over Atlanteren!’
Som nevnt i forrige post har Marokko så langt bydd på noen av de mest joviale typene vi har møtt siden de britiske øyer. Dessverre har været til tider også vært temmelig britisk. Første døgnet av seilasen fra Mohammedia til Essaouira skulle vise seg å bli en prøvelse. Det blåste esler og kameler rett i mot. Da det utpå natta i tillegg begynte å regne elefanter og giraffer var ikke stemningen helt topp. Umulig å sove og mildt sagt utrivelig i cockpiten. På morgenkvisten bestemte vi oss til slutt for å gi opp og heller søke ly i Al Jadida, en by kun 60 mil fra Mohammedia. Fortsett å lese ‘Marokko Del 2: Essaouira, Wind City’
Egentlig var planen å krysse fra Portugal over til Madeira. Det er en etappe som, med været med oss, ville tatt rundt fem dager. Men siden vindene har rukket å bli litt vel høstlige så valgte vi å følge Yippis eksempel og forkorte enkeltetappene ved å legge ruta om Marokko i stedet. Og vi er ikke de eneste. Selv om dette er en litt utypisk avstikker fra den ruta vi ellers følger, så er det flere norske båter med samme plan: I tillegg til Yippi og oss har både Serendipity og Yr valgt samme rute. Fortsett å lese ‘Marokko del 1: Over Gibraltarbukta til Mohammedia’
Mens Kajsa bakset seg gjennom bølgene i Biscaya skulle det vise seg at det nederste festet til roret hadde slitt seg løs fra skroget. Som nevnt i forrige reisebrev var vi lykkelig uvitende om dette under selve krysset. Riktignok hadde vi merket litt slark i rorkulten, men først etter en liten dykketur vel frem i La Coruña i Spania skjønte vi hvordan det egentlig stod til. Siden vi allerede hadde reparert en liknende skade tidligere på turen, i Dublin, bestemte vi oss denne gangen for å kraftig forsterke samtlige rorfester en gang for alle. Det er ofte en fordel om man kan stole sånn noenlunde på at roret blir hengende på båten.
I mangel av passende marinaer i La Coruña dro vi en kort tur nordover igjen, rundt odden til Sada. Fortsett å lese ‘På land i Spania’
Og venting på været. Planen var egentlig å krysse Biscaya fra Cork sør i Irland. Men i mangel av et stort nok værvindu for et direkte kryss ned til Spania bestemte vi oss for å korte ned distansen ved først å dra til Falmouth på sørvest-spissen av England. Fra Kilmore Quay i Irland ble dette en distanse på 180 mil. De to døgnene vi brukte over fungerte dessuten som en fin generalprøve på Biscaya, og Hans Jørgen fikk en smakebit på hulter-til-bulter-livet i Kajsa når bølgene reiser seg. Fortsett å lese ‘Mekking i Falmouth’
Siste kommentarer