Egentlig var planen å krysse fra Portugal over til Madeira. Det er en etappe som, med været med oss, ville tatt rundt fem dager. Men siden vindene har rukket å bli litt vel høstlige så valgte vi å følge Yippis eksempel og forkorte enkeltetappene ved å legge ruta om Marokko i stedet. Og vi er ikke de eneste. Selv om dette er en litt utypisk avstikker fra den ruta vi ellers følger, så er det flere norske båter med samme plan: I tillegg til Yippi og oss har både Serendipity og Yr valgt samme rute. Fortsett å lese ‘Marokko del 1: Over Gibraltarbukta til Mohammedia’
Arkiv for kategorien "kajsa"
Vi ble som nevnt litt lengere enn planlagt i Nord-Spania. Derfor seilte vi nesten direkte fra sjøsetting i Sada til Porto (ca 200 nautisk mil), kun avbrutt av litt søvn for anker utenfor Corme. Langs denne kysten blåser det stort sett variasjoner over nordlige vinder, akkompagnert av voksne bølger som heldigvis skal samme vei som oss. Kajsa trives godt under slike forhold, og surfer avgårde på bare fokka. Hastigheter på 6 og 7 knop (som er godt over vår vanlige marsfart på 4,5-5) har vi nesten sluttet å kommentere, men da vi fant oss selv fossende avgårde i 11 knop på toppen av en brytende bølge ble det en del rop og skrik. Det skal egentlig ikke gå an. Fortsett å lese ‘Mekkefri ferie i Portugal’
Mens Kajsa bakset seg gjennom bølgene i Biscaya skulle det vise seg at det nederste festet til roret hadde slitt seg løs fra skroget. Som nevnt i forrige reisebrev var vi lykkelig uvitende om dette under selve krysset. Riktignok hadde vi merket litt slark i rorkulten, men først etter en liten dykketur vel frem i La Coruña i Spania skjønte vi hvordan det egentlig stod til. Siden vi allerede hadde reparert en liknende skade tidligere på turen, i Dublin, bestemte vi oss denne gangen for å kraftig forsterke samtlige rorfester en gang for alle. Det er ofte en fordel om man kan stole sånn noenlunde på at roret blir hengende på båten.
I mangel av passende marinaer i La Coruña dro vi en kort tur nordover igjen, rundt odden til Sada. Fortsett å lese ‘På land i Spania’
Biscayadiskursen blant seilere er omtrent like opplyst og edruelig som folks forhold til HIV-smitte på tidlig 80-tall. Nei, man får ikke aids av å håndhilse på en som har HIV, og nei, man forliser ikke nødvendigvis i Biscaya. Men det er viktig å bruke prevensjon, og derfor tok vi oss tid til å vente på riktig værmelding. Vi hadde også gjort klar stormfokka på fordekket og hadde signalhorn og hvite “flares” klart i cockpiten for å skremme vekk ubehagelig nærgående skipstrafikk. Disse fikk vi heldigvis ikke bruk for, men en enorm gasstanker la høflig om kursen etter følgende oppkall på kanal 16: ”Big scary cargo ship, big scary cargo ship – this is norwegian sailingyacht Kajsa Kajsa Kajsa right in front of you. Do you read me? Over.” Fortsett å lese ‘Biscaya!!’
Og venting på været. Planen var egentlig å krysse Biscaya fra Cork sør i Irland. Men i mangel av et stort nok værvindu for et direkte kryss ned til Spania bestemte vi oss for å korte ned distansen ved først å dra til Falmouth på sørvest-spissen av England. Fra Kilmore Quay i Irland ble dette en distanse på 180 mil. De to døgnene vi brukte over fungerte dessuten som en fin generalprøve på Biscaya, og Hans Jørgen fikk en smakebit på hulter-til-bulter-livet i Kajsa når bølgene reiser seg. Fortsett å lese ‘Mekking i Falmouth’
Så kom vi oss endelig til Dublin. Etter å ha banket mot vind og tidevann nedover Irskesjøen kjentes det ut som en milepæl. Men etter snart en uke i havn har sightseeingen stort sett begrenset seg til motorrommet i Kajsa, sett fra innsiden av cockpitbenkene. Mekkejobbene har nemlig stått i kø. I utgangspunktet var mekkeambisjonene våre for Dublin bare å få på plass nye lanterner i baugen. Babord lanterne ble slått av mot en slusevegg i Caledonia, styrbord mot en bølge i Irskesjøen. Vel fortøyd oppdaget vi imidlertid at det var fullt av vann i kjølsvinet (nei, det er ikke et maritimt banneord slik jeg, førstereisgutten, trodde første gang jeg hørte det for et år siden, men altså hulrommet i kjølen inne i båten). Fortsett å lese ‘Mekking i Dublin’
Kontrasten til Nordsjøen er temmelig skarp. Fra åpent hav til smale kanaler. Etter drøye to uker i Skottland føler vi oss etterhvert ganske stødige på finnavigering av Kajsa. Bortimot 50 trange sluser har vi vært igjennom til nå, etter å ha snirklet oss sørover gjennom både Caledonia- og Crinan-kanalen. Opp og ned slusetrappene. Mens vi i Caledonia ble geiledet av et knippe superjoviale ”lock-keepers”, måtte vi i Crinan betjene sluseportene selv. For å få en enkelt båt hele veien igjennom må en flytte på over 300.000 liter vann, så det er en del porter som må åpnes og lukkes.. Fortsett å lese ‘Kanalfart gjennom Skottland’
For en drøy uke siden ankom vi Skottland etter tre og et halvt døgn fra Mandal. Nordsjøen, Biscaya og den nordlige atlanterkryssen hjemover er nok de etappene på ruta vår som statistisk sett skaper mest trøbbel for sånne som oss. Ankerdrammen smakte derfor ekstra godt da vi kunne krysse av den første av disse fra lista. Nordsjøen er kjent for tåke, tankskipstrafikk og steile bølger – vi fikk en smaksprøve av alt dette, men den moderate varianten. Fortsett å lese ‘Kajsa klarte Nordsjøen!’
Torsdag 17. Juli kl. 19.00 vinket vi farvel til 43 fremmøtte venner og familiemedlemmer på honnørbrygga foran rådhuset. Det var mest sannsynlig det mest fotograferte øyeblikket i våre liv så langt. Vi snakket om hva vi må gjøre for å toppe dette, men kom ikke opp med noen god plan. Komme hjem i god behold, kanskje? Fortsett å lese ‘Endelig avgårde!’
Endelig er Kajsa satt på vannet igjen etter et par uker med intens vårpuss! Vi har lagt ut et nytt galleri med bilder både fra vårpussen og andre turforberedelser.
Med god dugnadshjelp fra venner og familie har skroget blitt pusset ned og påført nye tjukke strøk med død og fordervelse på boks. I tillegg har vi hevet vannlinjen ganske mye, så nå er vi klare til å ligge tungt i vannet med fullpakket båt på tropiske breddegrader. Fortsett å lese ‘Vårpuss og forberedelser’
Siste kommentarer