Mens Kajsa bakset seg gjennom bølgene i Biscaya skulle det vise seg at det nederste festet til roret hadde slitt seg løs fra skroget. Som nevnt i forrige reisebrev var vi lykkelig uvitende om dette under selve krysset. Riktignok hadde vi merket litt slark i rorkulten, men først etter en liten dykketur vel frem i La Coruña i Spania skjønte vi hvordan det egentlig stod til. Siden vi allerede hadde reparert en liknende skade tidligere på turen, i Dublin, bestemte vi oss denne gangen for å kraftig forsterke samtlige rorfester en gang for alle. Det er ofte en fordel om man kan stole sånn noenlunde på at roret blir hengende på båten.

I mangel av passende marinaer i La Coruña dro vi en kort tur nordover igjen, rundt odden til Sada. Akkurat det skulle forøvrig vise seg å bli en nervepirrende liten tur. Bølgene var mere rufsete enn de som røsket løs roret i Biscaya, og vi endte med å bruke fem lange timer på å forflytte oss ti korte mil. Og hele veien kjente vi roret henge i en tynn tråd.. Ikke morsomt. Uansett, vi kom oss trygt i havn i Sada. Der fikk vi heist skuta på land, hektet av roret, og vi fant raskt frem til den lokale Mr Fix-It: Paco “Mechanico” hjalp oss med å få sveiset et nytt rorfeste som er mye mer solid enn det gamle originale. (Se bilder i galleriet.) Selv om Paco «Elpacolypse» selvfølgelig lot det passere både en og to og tre «mañana, mañana» før han kom igang med jobben, så ble resultatet i hvertfall tipp topp. (Paco hadde forøvrig en upåklagelig gjenomført stil: ny-fønet casanovasveis, superkort dongeri-shorts, barbeint i seilersko, og gullkjede under enn utringet 80-talls singlet.)

En liten komplikasjon med sveisehjelpen var at Paco «Mechanico» var like stødig i engelsk som jeg er i spansk. Altså veldig ustødig. Selv Tuvas skolespansk skorter litt på gloser som «syrefast stål» og «skroggjennomføring». Til unnsetning kom Alfonzo, en trivelig fransk-spansk solo-seiler. Til alt overmål hadde han også god kjennskap til Amigo-båtene (slik som Kajsa), og hadde seilt jorda rundt alene i en 25-foter med Navik som styrmann (altså samme vindror som på Kajsa). I tillegg til uvurderlig tolkehjelp fikk vi dermed også en bråte med nyttige tips om både det ene og det andre.

I skrivende stund har vi kommet oss videre fra Sangría-land og et godt stykke nedover kysten av Vinho Verde-land. Det vil si Portugal. Ny oppdatering følger straks!

-e