Min høyst begavede mann fikk ny jobb på universitetet, og måtte derfor hjem litt før vi hadde planlagt. Dermed måtte planen endres litt. En mulighet var å sette opp tempoet såpass at vi kom hjem så han rakk å vaske saltet ut av skjegget før jobbstart. Alternativet var å ta det med ro opp igjennom Europa som planlagt, og så sende ham hjem fra Danmark med Stena Line. Vi valgte den siste løsningen. Så var det bare meg og Kajsa. Continue reading ‘Prammen og madammen – Soloseilas siste veien hjem’
Author Archive for Tuva
For første gang siden Dublin i august i fjor er vi i en ordentlig storby. Visstnok bare litt større enn Oslo, men stor nok. Og vi hadde verdens beste timing! Det viste seg at Elisabeth Atlantermatros tilfeldigvis var her på ferie med sin nederlandske venninde Fleur. Dermed hadde vi hyggelig selskap og lokalkjent guide, og det gjør hele forskjellen. Dessuten fikk vi med oss en av årets store festdager her omkring; Gay Pride-paraden! Continue reading ‘Nederland: Kanalseilas og homofestivitas’
De fleste seilbåter som stopper i Horta på Azorene etterlater seg et maleri på muren rundt den enorme havnen. Utover båtens navn, nasjonalitet og årstallet den var innom, er det bare seilernes kunstneriske evner som setter grenser. Legenden sier at det var Joshua Slocum, første mann rundt jorden alene, som i 1895 malte båtens navn på muren for at andre båter som kom etter kunne se at han var kommet trygt i land. Hele den norske langturflåten delte noen spann med maling og gikk til verket. Her er noen bilder fra prosessen og resultatene. En veldig hyggelig ettermiddag var det uansett.
I grålysningen fredag 5. juni så vi konturene av vulkantoppen Pico, og noen timer etter var vi vel fortøyd i Horta Marina på Faial. Da var det gått ganske nøyaktig 28 døgn siden vi forlot Sint Maarten på den andre siden. 28 døgn. Det er lang tid. Nesten dobbelt så lang tid som den raskeste båten i den norske langturflåten, katamaranen Rattata. Vi hadde en hel uke med motvind underveis, og da kommer vi ikke langt per dag. Kajsa har mange gode egenskaper, men på skarp kryss er hun litt som å seile en badeand. Jeg er klar over at det er tropiske orkaner og amorøse spekkhoggere som er mest spennende å lese om, men Kajsas andre atlanterkryss var rett og slett ganske udramatisk. Continue reading ‘Atlanterhavet på kryss og tvers’
Om få dager legger vi ut på Havet igjen. Vi begynner å bli drevne på dette her nå. Provianteringsrunden på Gran Canaria i november var en ufokusert pengebruksorgie i forhold til gårsdagens handletur. Med sirlig forseggjorte lister over estimert konsum av alt fra tørkeruller til nattevaktsjokolade gjorde vi det hele unna på et par timer, og stuingen gikk som en drøm. Jeg er nesten redd vi har glemt noe vesentlig, så god plass har vi. Og enda har vi proviantert for 35 dager, ca. en uke mer enn vi håper å bruke over. Når det er sagt, har vi ikke bedre plass enn at vi må vente til avreisedagen med å kjøpe grønnsaker og fylle ekstrakannene med vann, for etter det har kun to av tre plass til å sove samtidig. Continue reading ‘Prammen klar for Dammen (Atlanterkryss 2)’
Vi syntes vi hadde vært mer enn lenge nok på St. Lucia da vi forlot øya, men ideelt sett skulle vi blitt enda et par dager. Vindretningen vi fikk på vei til Dominica, var fremdeles litt i skarpeste laget for Kajsa, og det ble et døgns hard seilas, stort sett med babord rekke under vann. Båten sier i fra når hun mistrives, og det gjør hun ved å ta inn vann gjennom mange kjente og ukjente småsprekker. Og ved at det ikke lenger går an å lukke døra mellom salongen og forpiggen. Hun blir rett og slett litt out of shape. Vi brukte derfor de to første dagene på Dominica til å tørke saltvann ut av skap og skott. Hun er en inkontinent gammel dame, men vi elsker henne selvfølgelig allikevel.
Men nok syting. Dominica var fantastisk!! Dette stedet fikk umiddelbart dele førsteplassen med Tobago, som har vært vår absolutte favorittøy så langt. Continue reading ‘Dominica – Ny favorittøy’
Vi traff paradis på første forsøk! Pirates Bay er den vakreste ankringsplassen vi har vært på hittil, og vi har den nærmest for oss selv. De fleste atlanterhavsseilere lander lenger nord i den karibiske øyrekka og seiler videre nordover. Båtene her kan telles på én hånd. Kajsa ligger tett opp i skogbrynet av en sammenfiltret mørkegrønn jungel med matchende soundtrack. En kakofoni av eksotiske jungellyder tyder på at det bor litt av hvert der inne, og om kveldene glitrer det av ildfluer. Femti meter fra båten stikker det en liten klippe opp av det turkise vannet, og her sitter pelikanene og tørker vingene sine mellom øktene med elegant stupefisking. Continue reading ‘Pirate’s bay, Tobago’
Bjørnar landet med samme fly som kom og hentet familien. Han er en kompis fra Oslo som til vanlig seiler rundt i sin 48 fots Feeling, Marielle, som også fungerer som bolig og base for hans båtservicefirma Oslo Maritime. En særdeles sjøvant og praktisk fyr, med andre ord, og vi kunne ikke bedt om bedre mannskap til den forestående atlanterkryssen. Vi håper han holder ut med gyngingen og komfortnivået om bord hos oss, men er vel egentlig ikke så bekymret for den saken. Continue reading ‘Kapp Verde del II – Mindelo’
Strekningen mellom Kanariøyene og Kapp Verde er den lengste Kajsa har tilbakelagt i en jafs, sannsynligvis i hele sitt 28-årige liv. Vi var nok litt spente på hvor slitsomt det skulle bli med bare oss to om seilinga i de 8 dagene det skulle ta. Jeg har seilt lange distanser før, men på Albatross var vi til enhver tid tre eller fire om å dele på vaktene. Vår bekymring viste seg å ha vært bortkastet tid, turen over gikk glatt selv om vi hadde tidvis stor sjø. Continue reading ‘Kapp Verde del I – “No stress”’
Da vi forlot Marokko slo det oss at det var det siste vi så av fastland før neste sommer. Fra nå av vil vi utelukkende besøke store og små øyer helt til vi treffer England en gang i juli 2009. Det tok oss tre og et halvt døgn fra Essaouira til første øy: Gran Canaria. Noen timer på vei oppdaget vi at vi ikke fikk strøm fra motoren, og kjøleboksen hadde stått og tappet batteriene mer enn de liker. Det var for mye sjø til å begynne med noe særlig feilsøking, så vi skrudde av alt som bruker strøm og fant fram reservedippeduttene som tar AA-batterier. Vi har både lanterner, VHF og GPS av denne sorten, så manglende strøm er ingen umiddelbar krise. Continue reading ‘Sirkus Las Palmas’
Vi ble som nevnt litt lengere enn planlagt i Nord-Spania. Derfor seilte vi nesten direkte fra sjøsetting i Sada til Porto (ca 200 nautisk mil), kun avbrutt av litt søvn for anker utenfor Corme. Langs denne kysten blåser det stort sett variasjoner over nordlige vinder, akkompagnert av voksne bølger som heldigvis skal samme vei som oss. Kajsa trives godt under slike forhold, og surfer avgårde på bare fokka. Hastigheter på 6 og 7 knop (som er godt over vår vanlige marsfart på 4,5-5) har vi nesten sluttet å kommentere, men da vi fant oss selv fossende avgårde i 11 knop på toppen av en brytende bølge ble det en del rop og skrik. Det skal egentlig ikke gå an. Continue reading ‘Mekkefri ferie i Portugal’
Biscayadiskursen blant seilere er omtrent like opplyst og edruelig som folks forhold til HIV-smitte på tidlig 80-tall. Nei, man får ikke aids av å håndhilse på en som har HIV, og nei, man forliser ikke nødvendigvis i Biscaya. Men det er viktig å bruke prevensjon, og derfor tok vi oss tid til å vente på riktig værmelding. Vi hadde også gjort klar stormfokka på fordekket og hadde signalhorn og hvite “flares” klart i cockpiten for å skremme vekk ubehagelig nærgående skipstrafikk. Disse fikk vi heldigvis ikke bruk for, men en enorm gasstanker la høflig om kursen etter følgende oppkall på kanal 16: ”Big scary cargo ship, big scary cargo ship – this is norwegian sailingyacht Kajsa Kajsa Kajsa right in front of you. Do you read me? Over.” Continue reading ‘Biscaya!!’
For en drøy uke siden ankom vi Skottland etter tre og et halvt døgn fra Mandal. Nordsjøen, Biscaya og den nordlige atlanterkryssen hjemover er nok de etappene på ruta vår som statistisk sett skaper mest trøbbel for sånne som oss. Ankerdrammen smakte derfor ekstra godt da vi kunne krysse av den første av disse fra lista. Nordsjøen er kjent for tåke, tankskipstrafikk og steile bølger – vi fikk en smaksprøve av alt dette, men den moderate varianten. Continue reading ‘Kajsa klarte Nordsjøen!’
Torsdag 17. Juli kl. 19.00 vinket vi farvel til 43 fremmøtte venner og familiemedlemmer på honnørbrygga foran rådhuset. Det var mest sannsynlig det mest fotograferte øyeblikket i våre liv så langt. Vi snakket om hva vi må gjøre for å toppe dette, men kom ikke opp med noen god plan. Komme hjem i god behold, kanskje? Continue reading ‘Endelig avgårde!’
Da har vi fylt på med litt bilder fra jenteturer i Darling, min (Tuvas) første båt. Darling er forøvrig en Amigo 23 og dermed lillesøsteren til Kajsa. Jeg kjøpte Darling i Volda i mai 2006, og har siden hatt fine turer med båten full av venninner som helhjertet har innkludert Darling i venninnegjengen. Her er utvalgte bilder fra seilasene Volda-Oslo, Oslo-København, Oslo-Arendal-Skagen-Marstrand og diverse småturer i indre og ytre Oslofjord.
Siste kommentarer