For en drøy uke siden ankom vi Skottland etter tre og et halvt døgn fra Mandal. Nordsjøen, Biscaya og den nordlige atlanterkryssen hjemover er nok de etappene på ruta vår som statistisk sett skaper mest trøbbel for sånne som oss. Ankerdrammen smakte derfor ekstra godt da vi kunne krysse av den første av disse fra lista. Nordsjøen er kjent for tåke, tankskipstrafikk og steile bølger – vi fikk en smaksprøve av alt dette, men den moderate varianten.
I tillegg til oss to hadde vi forsterkninger i form av min venn Anne Louise som har seilt en del med meg i Darling tidligere. Vi kjørte tretimers vakter med seks timer fri, men jeg må innrømme at jeg nok aldri sov mer enn en time eller to av gangen. I halvsøvne blir jeg liggende å lytte etter lyder som ikke skal være der, og en frisk bris i cockpiten har det med å fortone seg som en liten storm under dekk.
Den største oppturen var nok vindroret. Tilpassing og montering av et brukt Navik vindror var den største og mest kompliserte jobben vi (les: Oddvar) gjorde før avreise, og vi hadde regnet med å måtte finjustere en hel del for å få det til å fungere. Rett utenfor Mandal koblet vi det til for å prøve, og på første forsøk styrte vår nye venn en mer nøyaktig kurs enn noen av oss dødelige kunne klart. Det fortsatte det med helt til Skottland, og vi trengte stort sett ikke å røre roret i det hele tatt. Fantastisk!
Få hav er nok så tett befolket som deler av Nordsjøen. Vi seilte i sikksakk mellom oljeplattformer og bak skyene kunne vi stadig høre helikopte. Erik speidet forgjeves etter delfiner, men det var ingen marine pattedyr av noe slag å se. Foreløpig får vi klare oss med bildene i ”North Atlantic Wildlife” som står i skipsbibloteket.
Fremme i Inverness møtte vi Marielle, med Bjørnar og Anders ombord, som dro fra Mandal et døgn etter oss men seiler en hel del raskere. De slo følge inn i Caledoniakanalen for et par dager på sagnomsuste Loch Ness. Bilder og historier fra The green hills of Scotland følger om et par dager.
(PS: Flere bilder fra etappen Oslo-Inverness ligger nå ute i galleriet her.)
Tuv
hallå på dere. håper macscott og nessie har vært snille med dere før turen går videre. har fulgt med for å se etter oppdateringer, og jeg må si det var deilig å se noen som lever livet sånn som dere fører deres på bøljan blå. skulle gjerne testa sjøbeina etter å ha sett på bildene. får trøste oss med en solidarisk ankerdram i ny og ne i stedet. her hjemme er det ikke mange oljeplattformer å se, men vi skulle nok hatt sydvesten til Tuv i blant. sender også på en liten oppfordring om fangstrapport etter hvert. er så mye rart uti der atte… ha en god tur videre, gleder oss til neste oppdatering:) kast los, hiv og hoi og ei kasse med rom..