Langturforedrag i Skur 28 (12/1 kl. 19)

tobago_pirates-bay_ankringsplassen.JPG Om dere savner å lese reisebrevene våre eller ikke, så savner vi i hvert fall å skrive dem! Men neste tirsdag (12. januar, 2010) får vi visst utløp for fortellertrangen igjen. Da skal vi nemlig holde foredrag og vise bilder fra turen. Fra Norge til Kapp Verde, over Atlanteren til Karibia og hjem igjen. Stedet er Skur 28 på Akershuskaia i Oslo, og tidspunktet er 19.00. Håper vi sees! (PS: Skur 28 ligger nedenfor Akershus festning, nærmest Rådhusplassen, og med D/S Børøysund som nabo.)

Prammen og madammen – Soloseilas siste veien hjem

sverige_alene_vaderoerna.jpg Min høyst begavede mann fikk ny jobb på universitetet, og måtte derfor hjem litt før vi hadde planlagt. Dermed måtte planen endres litt. En mulighet var å sette opp tempoet såpass at vi kom hjem så han rakk å vaske saltet ut av skjegget før jobbstart. Alternativet var å ta det med ro opp igjennom Europa som planlagt, og så sende ham hjem fra Danmark med Stena Line. Vi valgte den siste løsningen. Så var det bare meg og Kajsa. Fortsett å lese ‘Prammen og madammen – Soloseilas siste veien hjem’

Kielkanalen til København, og litt til

danmark_ballongbil_bak.jpg Da vi seilte ut fra Den Helder i Nederland for et par uker siden satset vi på å ta oss raskest mulig opp til København. Tuva har bodd i byen i flere år og vi ville gjerne ha mest mulig tid til å se igjen alle vennene der. Selv om turen dermed var noe av en transportetappe, så var den i alle fall variert nok: Først medstrømsseilas i 8.5 knop i Nordsjøen opp til tyske Cuxhaven; derfra rolig motorputring i følge med containerskipene gjennom Kielkanalen; og så unnaseiling i 30 knops vind i Øresund. Det endelige målet var brygga til Seilforeningen Enighed i København. Dit hadde vi blitt invitert av Bjørn, vår soloseilende danske venn fra Chili som vi flere ganger lå ankret opp ved siden av i Karibia. Fortsett å lese ‘Kielkanalen til København, og litt til’

Nederland: Kanalseilas og homofestivitas

nederland_gayparade.jpg For første gang siden Dublin i august i fjor er vi i en ordentlig storby. Visstnok bare litt større enn Oslo, men stor nok. Og vi hadde verdens beste timing! Det viste seg at Elisabeth Atlantermatros tilfeldigvis var her på ferie med sin nederlandske venninde Fleur. Dermed hadde vi hyggelig selskap og lokalkjent guide, og det gjør hele forskjellen. Dessuten fikk vi med oss en av årets store festdager her omkring; Gay Pride-paraden! Fortsett å lese ‘Nederland: Kanalseilas og homofestivitas’

Den Engelske Kanalen i én jafs

engelske_kanalen_vindsveis.JPG Tidevann, tåke og tankbåter. Og alle tre i store doser. Dette oppsummerer egentlig greit hvorfor den Engelske Kanalen ikke vekker den største begeistringen blant turseilere. Selv valgte vi å gjøre kort prosess og ta hele kanalen i én jafs. Drøyt 400 nautiske mil; fra Falmouth i Sør-England, opp langs Frankrike og Belgia, og et stykke inn i Nederland. Fire og en halv dag med seiling. Selv om vi garantert har gått glipp av noen hyggelige små havnebyer på veien, så får vi nå desto mere tid i Amsterdam. Med kanalliv av det mere bedagelige slaget. Og at vi nå har kommet oss helt til Amsterdam betyr også at vi kan feire et slags fastlandsjubileum! Eller personlig rekord i øybesøk. Mer om det seinere. Fortsett å lese ‘Den Engelske Kanalen i én jafs’

Macho midtsommer på Azorene og medvindsseilas til England

atlanter3_squid.jpg Endelig er vi over Atlantern! Helt over denne gangen. For to dager siden seilte vi inn til Falmouth i England. Værfoholdene vi fikk på turen over fra Azorene viste seg å bli helt perfekte. Her følger et noe forsinka reisebrev fra Azorene og turen over. Den begynte med en en liten svipptur fra Horta innom den utagerende St. Hans-feiringen på øya Terceira, Atlanterens mest karslige øy. Deretter fulgte 12 dager og 1200 mil med usedvanlig smooth sailing på vår siste etappe over atlanteren. Fortsett å lese ‘Macho midtsommer på Azorene og medvindsseilas til England’

Midtveis mellom Azorene og England

Eller kanskje Frankrike. Hvis vi fortsetter å sikte på Falmouth ligger vi nemlig an til å få litt motvind om et par dager. Men foreløpig er det smørseilas, med rolig sjø og vestavind. Og etter 600 mil på 6 døgn passerte vi nettopp midtveismerket i kartet! Det betyr at vi er ca på høyde med nord-spania, men fortsatt nesten 400 mil ut fra kysten (N 44.29, W 016.08). Det skal feires med nypoppet popcorn og en varm øl!

Okseløp og siste atlanterseilas

terceira_bullrun-11.JPG Da er vi klare for å legge ut på siste etappe av Atlanteren; fra Azorene til England! På turen over skal vi ha med Oddvar, faren til Tuva, og vi regner med å være fremme i Falmouth om et par ukers tid. Vi har ikke rukket å skrive noe reisebrev fra Azorene ennå, så det får komme på den andre siden. I mellomtiden har vi lagt ut bilder fra de ville okseløpene her på Terceira, øya hvor vi har ligget den siste uka.

Veggmalerier fra Horta

horta_kajsa.jpg De fleste seilbåter som stopper i Horta på Azorene etterlater seg et maleri på muren rundt den enorme havnen. Utover båtens navn, nasjonalitet og årstallet den var innom, er det bare seilernes kunstneriske evner som setter grenser. Legenden sier at det var Joshua Slocum, første mann rundt jorden alene, som i 1895 malte båtens navn på muren for at andre båter som kom etter kunne se at han var kommet trygt i land. Hele den norske langturflåten delte noen spann med maling og gikk til verket. Her er noen bilder fra prosessen og resultatene. En veldig hyggelig ettermiddag var det uansett.

Atlanterhavet på kryss og tvers

atlanter2_cockpitjenter.JPG I grålysningen fredag 5. juni så vi konturene av vulkantoppen Pico, og noen timer etter var vi vel fortøyd i Horta Marina på Faial. Da var det gått ganske nøyaktig 28 døgn siden vi forlot Sint Maarten på den andre siden. 28 døgn. Det er lang tid. Nesten dobbelt så lang tid som den raskeste båten i den norske langturflåten, katamaranen Rattata. Vi hadde en hel uke med motvind underveis, og da kommer vi ikke langt per dag. Kajsa har mange gode egenskaper, men på skarp kryss er hun litt som å seile en badeand. Jeg er klar over at det er tropiske orkaner og amorøse spekkhoggere som er mest spennende å lese om, men Kajsas andre atlanterkryss var rett og slett ganske udramatisk. Fortsett å lese ‘Atlanterhavet på kryss og tvers’

Vel i havn på Azorene!

VI ER FREMME!!! Vi bestemte oss til slutt for å hoppe over Flores og dra rett til Faial, litt lengre øst. Etter 28 døgn til havs sitter vi nå på legendariske Peter’s Bar i hovedstaden Horta. Beste ølen noensinne! Reisebrev og bilder fra Atlanteren kommer om noen dager.

Livstegn fra Atlanteren 3

Etter en uke med motvind, og noen dagsetapper ned mot 20 mil, innførte vi streng ferskvannsrasjonering om bord. Nå har endelig forholdene bedret seg, og vi suser avgårde mot Flores som er 625 mil unna. Vi kan igjen unne oss kaffe og har avlyst planene om å spise Elisabeth. Posisjon: N 34.42, W 042.51

Livstegn fra Atlanteren 2

Vi krysser langsomt mot Azorene, som nå er ca 1200 mil unna. Vinden er svak og rotete. Rasjonerer litt på kaffevannet. Ellers bare velstand. Posisjon: N 32.07,5, W 052.42,25

Livstegn fra Atlanteren 1

Etter syv dager med gladseilas er vi nå 585 mil NNE for St Maartin. Veldig rolige forhold, så tempoet er bedagelig men behagelig. Posisjon: N 27.36,00, W 061.29,16

Prammen klar for Dammen (Atlanterkryss 2)

st_maartin_ankerkutting.JPG Om få dager legger vi ut på Havet igjen. Vi begynner å bli drevne på dette her nå. Provianteringsrunden på Gran Canaria i november var en ufokusert pengebruksorgie i forhold til gårsdagens handletur. Med sirlig forseggjorte lister over estimert konsum av alt fra tørkeruller til nattevaktsjokolade gjorde vi det hele unna på et par timer, og stuingen gikk som en drøm. Jeg er nesten redd vi har glemt noe vesentlig, så god plass har vi. Og enda har vi proviantert for 35 dager, ca. en uke mer enn vi håper å bruke over. Når det er sagt, har vi ikke bedre plass enn at vi må vente til avreisedagen med å kjøpe grønnsaker og fylle ekstrakannene med vann, for etter det har kun to av tre plass til å sove samtidig. Fortsett å lese ‘Prammen klar for Dammen (Atlanterkryss 2)’

På grunt vann på Guadeloupe

guadeloupe_kajsa_seiler2.JPG Egentlig hadde vi ikke planer om å stoppe på Guadeloupe i det hele tatt. Mest på grunn av den voldsomme streiken som har herjet øya inntil et par uker siden. Men så dro vi altså innom likevel, heldigvis. Det meste av tiden hadde vi følge av Simon og Antonin på Muppet Show som vi ble kjent med på Dominica. Dette er to trivelige franske typer i en 28-fots Jeanneau med sikte på Canada. Sammen med Muppet Show fikk vi med oss elveseilas gjennom mangroveskog, snorkling på fete korallrev, øde ankringsplasser i naturreservatet, og nær-europa-opplevelser på kaféer. Fortsett å lese ‘På grunt vann på Guadeloupe’

Dominica – Ny favorittøy

dominica_love.JPG Vi syntes vi hadde vært mer enn lenge nok på St. Lucia da vi forlot øya, men ideelt sett skulle vi blitt enda et par dager. Vindretningen vi fikk på vei til Dominica, var fremdeles litt i skarpeste laget for Kajsa, og det ble et døgns hard seilas, stort sett med babord rekke under vann. Båten sier i fra når hun mistrives, og det gjør hun ved å ta inn vann gjennom mange kjente og ukjente småsprekker. Og ved at det ikke lenger går an å lukke døra mellom salongen og forpiggen. Hun blir rett og slett litt out of shape. Vi brukte derfor de to første dagene på Dominica til å tørke saltvann ut av skap og skott. Hun er en inkontinent gammel dame, men vi elsker henne selvfølgelig allikevel.

Men nok syting. Dominica var fantastisk!! Dette stedet fikk umiddelbart dele førsteplassen med Tobago, som har vært vår absolutte favorittøy så langt. Fortsett å lese ‘Dominica – Ny favorittøy’

St. Lucia

soufriere_.JPG Oppholdet på St. Lucia har blitt litt lengre enn planlagt. For oss som for Amy Winehouse. Jeg vet ikke helt med Amy, men for vår del er det sterke nordlige vinder som holder oss tilbake. Nok en gang. Dermed ligger vi nå værfast i Rodney Bay og venter på at vinden skal snu.

St. Lucia har vært en blandet opplevelse. Vi har hatt noen av de fineste ankringsplassene på hele turen, men samtidig har vi ofte møtt en langt mer aggressiv tone her enn på øyene lenger sør.  Men, Kajsa har ligget med hekken fortøyd til både kokospalmer og mangrovetrær, og slikt veier opp for det meste. Fortsett å lese ‘St. Lucia’

Bloggoverhaling

hjemmekontor.JPG Hjemmesida vår har blitt grunding oppgradert og overhalt de siste dagene. Riktignok er forandringene mest synlige under panseret, men vi har rukket å polere lakken litt også. Siden det er litt vrient å få testet om alt virker som det skal på ulike maskiner over her (St. Lucia i skrivende stund), så er det topp om du gir oss beskjed hvis du oppdager noen bulker eller løse skruer som vi har oversett. Det som i allefall er sikkert er at ting generelt fungerer bedre i alle andre nettlesere enn Internet Explorer, så hvis du fortsatt ikke har byttet til f.eks Firefox eller Opera kan vi jo benytte anledningen til å anbefale det på det varmeste.

Én fin ny ting er at man nå kan kommentere på andres kommentarer (som for eksempel her). Dermed er det også litt lettere for oss å svare hver enkelt. Husk også at du kan registrere deg som bruker og få epostvarsel om nye oppdateringer! Nytt reisebrev fra St. Lucia kommer nok om ikke så lenge.

Grenada og Grenadinene, med 4 ombord

saltwhistle_bay_sand.JPG Da vi omsider klarte å overtale oss selv til å dra opp ankeret i Pirate’s Bay på Tobago satte vi kurs for neste øy, 100 mil nordover. Grenada. Der skulle vi møtte Håkon og Vegard, venner fra langt tilbake, som mønstret på for to uker. Vi, og en del andre, lurte litt på hvordan det skulle gå med fire personer skviset sammen ombord 25 fot. Men det gikk helt strålende. Nå har vi snirklet oss oppover den latterlig fine øyrekka som består av Grenada og Grenadinene. Det er for mange øyer til å rekke innom dem alle, men de vi valgte oss var Grenada, Carriacou, Sandy Island, Union Island, Mayreau, Tobago Cays, og Bequia. I dette området ligger øyene tett i tett, med korte etapper på bare noen få mil i mellom. Fortsett å lese ‘Grenada og Grenadinene, med 4 ombord’