Vi ble som nevnt litt lengere enn planlagt i Nord-Spania. Derfor seilte vi nesten direkte fra sjøsetting i Sada til Porto (ca 200 nautisk mil), kun avbrutt av litt søvn for anker utenfor Corme. Langs denne kysten blåser det stort sett variasjoner over nordlige vinder, akkompagnert av voksne bølger som heldigvis skal samme vei som oss. Kajsa trives godt under slike forhold, og surfer avgårde på bare fokka. Hastigheter på 6 og 7 knop (som er godt over vår vanlige marsfart på 4,5-5) har vi nesten sluttet å kommentere, men da vi fant oss selv fossende avgårde i 11 knop på toppen av en brytende bølge ble det en del rop og skrik. Det skal egentlig ikke gå an.

I Imray’s pilotbok og i Reeds Nautical Almanac, som er litteraturen vi konsulterer nesten daglig, frarådes seilere å ta seg opp Rio Douro inn i selve Porto by. Innselingen beskrives som både vanskelig og potensielt farlig, og det påstås at seilere ikke er spesielt velkomne, samt at det ikke finnes noen fasiliteter av noe slag. Tull og tøys! Oppholdet langs elvebredden i hjertet av gamlebyen, og den vakre elveseilasen opp Rio Douro midt på natten har vært noen av turens absolutte høydepunkter så langt. Her lå vi gratis langs elvepromenaden, rett nedenfor den majestetiske broen konstruert av Gustave Eiffel, ved siden av de karakteristiske elvebåtene som nå brukes til å vise turistene byen. (Altså sånne urutinerte turister som ikke har med seg egen båt til den slags.) Ved turistbåtbrygga fant vi en kran hvor vi kunne fylle opp vanntankene. Og fem minutter unna viste det seg å være en offentlig badeanstalt hvor lokale uten dusj hjemme, samt møkkete seilere, kunne dusje så lenge de ville for 50 cent.

I Porto tok vi oss ferie, og det hadde vi fortjent. Vi nøt den vakre storbyen i fulle drag, med alle dens trange smug, steile bakker og trapper opp og ned, kastanjeselgere, hele nabolag dekket av blomstrende klatreplanter, katter og hunder, restauranter og cafeer. Vi fikk desuten med oss en fin fotoutstilling på samtidskunstmuseet og fikk prøvd ordentlig portugisisk Bacalao. Det ble mange vidunderlige portugisiske småkaker, og en hel del Vino Verdhe. I Porto tok vi også igjen Yippi fra Hovedøya, som vi sist så i La Coruña, og hadde noen hyggelige kvelder med Vibeke og Kristian. Vi var aldri mer en 4-5 seilbåter i hele byen, og i et par dager var vi bare to, begge fra Revierhavna Båtforening.

Vi ble i Porto i fire dager, men så begynte vi å bli rastløse nok en gang. Det begynner tross alt å nærme seg høst her også, og det er enda et stykke igjen til Kanariøyene. På vei dit ned kan været bli rufsete utover høsten, og vi syntes vi måtte videre. Vi har kommet frem til at etapper på litt i overkant av et døgn passer oss bedre en dagsetapper. På den måten får vi gjort unna noe over 100 mil i en jafs uten at det blir altfor slitsomt, og vi sparer mye tid på å slippe noen inn- og utseilinger. Dermed kan vi tillate oss å bli lenge nok på hvert sted til at vi rekker å se mer enn bare marinaområdet.

Delfinene har etterhvert blitt et fast innslag på alle seilaser. På vei fra Porto til Nazaré holdt de oss våkne med et show uten like. Morilden i vannet ga de smekre dyrene selvlysende konturer, og lange striper glitret i vannet etter dem. Det var fullstendig Walt Disney! Vi morer oss dessuten med å gå på do i mørket så vi kan se fyrverkeriet av morild i doskålen når vi pumper inn sjøvann. Små gleder. Nazaré er en trivelig fiskelandsby som trekker mange badegjester med sin lange sandstrand om sommeren. Nå var det godt med plass på stranden, og vi flatet ut for å sole oss for første gang på turen. En trikk omtrent som Fløyenbanen tok oss opp åssiden til gamlebyen med fantastisk utsikt over byen og stranden. Neste stopp ble oppdageren Vasco da Gamas fødeby, Sines, hvor vi tilbrakte fire netter for anker i en nydelig liten bukt. At det var et så hyggelig sted var vanskelig å se for seg når vi ankom byen gjennom industrihavnen utenfor, med høye piper og store tankskip.

Nå befinner vi oss i Portimão på Algarvekysten, turens første ordentlige chartermål. Her sitter rosa nordeuropeere på alle balkongene av femten etasjes fuglekasser med havutsikt, folk går rundt i badetøy på steder hvor de burde ha på seg klær, og sirissene lager sirisslyd hele natten. Nå er vi i syden på ordentlig! Herfra er det en to døgns seilas over til Casablanca, som blir neste stopp. Afrika!!

(Flere bilder fra Portugal kan dere se her!)

Tuva